Nerdene på dagstur til oslo og den amerikanske ambasade

05.25 plinget vår gode venn Ane på ringerklokken til HanneK. Adelheid hadde sovet hos Hannek, desverre så ble det ingen tid til søvn. Så frisk og tidi satte vi oss i bilen til Ane sin far, og det bar mot Gardemoen. Bortkjemte som vi er, traff vi kun på andre d-klassinger, og Kamilla Nautvik fra e-klassen var den eneste som våget å reise i følge med oss. Resten av USA-folkene tenkte miljøbevisst og tok toget.
Dette bilde burde egentlig vært sensurert, men klarte ikke beskrive med ord hvor "frisk og tidi" vi var på vei til våre kjære venner på Ambassaden.

Uten for Den Amerikanske Ambassaden, måtte vi vente leeenge. Vi fant ut at amerikanerne er noen sære folk som finner på å lage et svart trekantet bygg med 3 meter høye gjerder rundt og fullt i sikkerhetsvakter. Før vi fikk komme inn, var det grundig sjekk, og vi fikk ikke lov til å ta med oss mer enn penger og papirer. Adelheid ble kroppsvisitert, det ble hon foresten på Flesland og.. Mange var misunnelig ;D

Etter laaaaang venting inne på et trangt rom, noen svaring på teite spørsmål, og noen vanskelige og biske damer som klikket i det ene sekundet og var bli i neste og motsatt, var vi endelig ferdig. Adelheid og Marit smilte om kapp med solen, til tross for at vi ikke fikk passene med oss hjem, og vi måtte betale 67 kr i porto.

Dette er altså Karl Johans gate sett fra slottsparken. Og i denne trappen kjørte Eli Hagen med bilen sin en gang *kuuult*

Jentene ser etter Justin Timberlake, eller Bare-i Tømmer-sjø som Alex ville at vi skulle kalle han.
Skrytebilde som skal vises til Sindre sånn at han blir misunnelig :D

OjOJOOJ! Vi traff på noen crazy chics som drev å tilba slottet.

Stortinget! Snart klar for Kebab :P Vi fant ut at selvom en østlending på ca. 17 år er brun i huden, så betyr ikke det at han vet hvor nermeste kebabsjappe er...

Etter kebab på Dennis Grill, litt shopping og en mc flurry campet vi på Aker Brygge. Der ble det soling med klær, preiking og for noen en liten høneblund.

Det som foregår på dette bilde, bør der ta en prat med frk. Skogestad om, jeg klarer desverre ikke forklare det :)

Linselusen

I halv 6 tiden gikk tog- og halv11flyet-gjengen på pizza, mens resten vendet turen mot Oslo S og deretter Gardemoen. Vi var litt tidlig ute, så det ble en del venting. Når klokken ble 19.30 var vi SÅ klar for å reise hjem. Vi stilte oss i køen, men når det kom til HanneK sin tur, ble det litt vrient. Hun skulle ikke på dette flyet, så derfor fikk hun ikke være med. Hvordan i alle dager går dette an? tenker kanskje du. Joo, Hanne har alltid sagt at vi skulle lande halv 10 på flesland (og fordi som vet at en flytur mellom Oslo og Bergen tar 55 min og kan regne, skjønner at då letter flyet 20.25), men alle rettet hele tiden på stakkars Hanne, og det er vel ingen nyhet at Hanne kan være ekstremt svimete til tider, så hun tenkte "jaja, de har rett, eg har feil" of fulgte rett og slett bare strømmen. Men det var altså to forskjellige fly dolka skulle reise med. Hanne var forlatt ensom, aleine og stuptrøtt på Gardemoen.

Etter å ha sendt en del meldinger, oppdaget at "jess, no gikk batteriet på mobilen ut" og tenkt "hvorfor har jeg med meg headset når ipoden ligger hjemme", besøkt hver eneste butikk på Gardemoen, sett fler fly ta av, og gått fire ganger frem og tilbake til og fra sikkerhetskontrollen og så langt man kommer til på innlandsgatene( det e faktisk ganske langt!), treffer hun på Nautvik og Vedvik som heldigvis skulle ta samme fly.

Flyet vi måtte ta, så ikke helt bra ut utenpå, men vi kom oss trygt hjem i allefall. Og piloten var forøvrig ganske kul, vi fløy ganske lavt, så han fortalte oss hvor vi var og litt sånn an småsnakk i høytaleren. Under flyreisen vår fant vi ut at Aleksander sikkert kommer til å bli en flink pilot, og at Jorun hadde passet som flyvertinne og at Katrine kunne jobbet i sminkeavdelingen i tax-free'n.

Her befinner vi oss over Hardangervidden :)

Og _der_ landet vi! Vi var alle enig om at det kommer en deilig følelse i magen når vi letter og lander. Og vi var vel forsåvidt enige om at det hadde vært en arti tur til tross for masse venting og vanskelige folk på Ambasaden.

Om 7 uker og 4 dager sitter vi på flyet til junaiten, rart!